Hva er DevOps? – alt du trenger å vite

DevOps er et begrep som brukes i de fleste organisasjoner som driver med en eller annen form for utvikling, og jobber du innen IT har du garantert hørt om det før. Men hva handler DevOps om, og hvilke fordeler medfører det for en organisasjon?

Hva er DevOps?

DevOps er en metode og en arbeidsmåte som kombinerer mennesker, prosesser og automatisering for å skape kontinuerlig nytteverdi i en organisasjon. Som begrepet antyder, handler det om en kombinasjon av Dev (development – utvikling) og Ops (operations – drift). I praksis innebærer det samordning av tidligere siloroller som utvikling, IT og sikkerhet. Utviklingsteam og driftsteam arbeider som integrerte team, mot felles mål, for å oppnå best mulig nytteverdi og resultater. Når man jobber på denne måten, fokuserer man gjennom hele utviklingslivssyklusen på nytteverdi for sluttbrukeren og hjelper organisasjoner med å skape bedre og mer pålitelige produkter. Ved at man jobber med kortere iterasjoner, tester kontinuerlig, får tilbakemelding og innsikt tidlig i utviklingslivssyklusen, samt optimaliserer løsningene basert på sluttbrukerens behov, løfter DevOps utviklingsarbeidet til nye høyder. Målet er å bli en lærende organisasjon som etterstreber kontinuerlig forbedring.

Hva innebærer DevOps i praksis?

Poenget med DevOps er å jobbe i mindre sykluser der utviklerne får kontinuerlig tilbakemelding på det de lager – på om det fungerer, og om det oppfyller kundens eller sluttbrukerens behov. Tidligere jobbet utviklere ut fra en kravspesifikasjon som beskrev det de skulle utvikle. De måtte da finne en løsning som oppfylte kravene, og deretter kode denne løsningen. Så sendte de løsningen til test, der den ble testet opp mot kravspesifikasjonen. Og da først begynte produksjonen.

– I denne arbeidsprosessen satte man ikke søkelyset på nytteverdi for sluttbrukeren, men på om løsningen oppfylte kravene på en god måte eller ikke, forteller Knut Johannes Dahle, CTO i Accelerate at Iver.

Foto: Knut Johannes Dahle, CTO i Accelerate at Iver.

Hvis løsningen i produksjonsfasen viste seg å være vanskelig å drifte (kanskje behandlet man for eksempel større datamengder enn løsningen var optimalisert for, slik at den krevde mye minne), ble det opp til drift og forvaltning å løse problemet og bygge videre på en løsning som i utgangspunktet ikke var optimalt utformet. Med DevOps får man denne typen tilbakemelding tidligere i utviklingsprosessen. Det gir utviklerne mulighet til å kontinuerlig lære av sine feil: «Oi, vi behandler store mengder data, så denne løsningen blir tung å drifte. Vi må utforme den på en annen måte.» Utvikling, testing og drift blir smidig, og organisasjonen får mer innsikt og mulighet til å optimalisere og skape reell nytteverdi.

Hvordan fungerer det?

Selv om innføring av DevOps-metoder omfatter optimalisering og automatisering av prosesser ved hjelp av teknologi, er det fremfor alt menneskene og kulturen i organisasjonen som er avgjørende for å lykkes med metoden. Kontinuerlig integrasjon og distribusjon (CI/CD) av ferdig kode krever en ny måte å samarbeide og organisere seg på. Ifølge en undersøkelse som er gjennomført av GitLab, slipper 82 % av utviklerne kode raskere i en DevOps-kultur enn i tradisjonelt utformede utviklingsorganisasjoner. Av disse 82 % er det 70 % som også leverer og håndterer sin egen infrastruktur.

Men hvorfor er korte iterasjoner og hurtig integrering og distribusjon av ferdig kode viktig? Knut Johannes Dahle forklarer:

– Når en utvikler har skrevet kode som ennå ikke er tatt i bruk, har virksomheten bare et lager med kode som skal håndteres. Det er først når koden settes i produksjon, at løsningen gir organisasjonen nytteverdi. Jo lengre ventetid og jo mer kode som ikke er satt i produksjon, jo mer kostbart blir det. Kode som ennå ikke er tatt i bruk, men ligger på vent, blir dessuten fort utdatert (løsningen blir gammel), noe som innebærer sløsing med produksjonstimer. Ved å jobbe med kortere iterasjoner kan utviklerne få raskere tilbakemelding og gjøre endringer til mye lavere kostnad. Kommer tilbakemeldingen senere, blir prosessen dyrere, siden utvikleren da må sette seg inn i løsningen på nytt (hoppe mellom oppgaver) i stedet for å kunne gjøre endringer når hen har løsningen i friskt minne. Kompleksiteten blir også mindre når man endrer en løsning i en tidlig fase fremfor i en senere fase.

Hvilke fordeler gir DevOps?

I en DevOps-kultur kan en organisasjon befinne seg i en konstant lærende tilstand som muliggjør optimalisering og videreutvikling – og dermed høyere innovasjonsgrad. Virksomheter som har innført DevOps-kultur, -metoder og -verktøy får høyt presterende team som skaper bedre produkter raskere – til lavere kostnad og økt kundetilfredshet. DevOps bidrar også til å nå følgende forretningsmål:

• kortere time-to-market
• tilpassing til marked og konkurranse
• vedvarende systemstabilitet og pålitelighet
• bedre gjennomsnittstid for tilbakestilling

Hva bør man tenke på når man innfører DevOps i en organisasjon?

Generelt har man lett for å overfokusere på automatisering knyttet til DevOps, men man skaper ikke en DevOps-kultur bare ved å automatisere prosesser. Selv om mange tror at de må ta store steg helt fra starten og umiddelbart innføre en ny teknisk plattform for å komme i gang med DevOps, mener Knut-Johannes Dahle at det viktigste er å starte med å skape forutsetninger for læring i organisasjonen.

– Man må stille seg spørsmål som: Hva har vi gjort hittil? Hva av dette har vært smart? Og hva bør vi gjøre mer av fremover? For å lykkes med DevOps er det avgjørende å legge til rette for kontinuerlig læring. Det er først når du gjør det, at det blir tydelig hvilke forbedringer du må innføre for å optimalisere virksomheten og leveransen.

Er du interessert i eksperthjelp knyttet til DevOps? I Accelerate at Iver har vi konsulenter med spisskompetanse som kan hjelpe til med alt fra rådgivning til opplæring og implementering.

Les mer om Accelerate at Iver.